Da er det endelig gjort - jeg har flyttet alt fra de gamle bloggene til en ny. Til og med storms gamle treningsdagbok har fått plass, så det er bare å titte i arkivene! Der er det mye morsomt...
Den nye blir hovedsakelig på engelsk, men det er mulig det dukker opp en og annen frustrasjon på norsk iblant :-)
Den nye adressen er:
http://www.clickeragility.blogspot.com
Move your links, guys :-)
6. januar 2009
4. januar 2009
3. januar 2009
Agility-genser og t-skjorte!
Stemoren min kom nettopp hjem etter å ha vært i statene tre måneder. Hun hadde funnet t-skjorte og hettegenser med agilityhund på! Søt tegneserie-hund som hopper slalåm og sklir på vippa. Søøøt! Beste gaven jeg kunne fått tror jeg. Hihi ;-)
30. desember 2008
Arrrrghh!
Jeg har sydd ganske mange kjoler i mitt liv. Nå skulle jeg sy en til nyttårsaften. Hvit, bomull inni og tynn chiffon utenpå. Med turkis, glitrende bånd. Ordentlig forseggjort. SÅ fornøyd. Og så har jeg prestert å lage den AKKURAT litt for stram over rumpa. Jeg vet jo at jeg ikke passer i kjoler som er helt stramme over rumpa. Den rumpa trenger ikke å fremheves. Hvorfor klarer jeg da å gjøre en sånn feil? Jeg vet ikke hva som gikk galt... Den passet jo da jeg holdt på å sy? Målene tok jeg jo av meg selv? Jeg har da aldri fulgt mønster, jeg bruker en idè og mine egne mål. Jeg forstår ikke, og egentlig burde jeg ikke ha skrevet det i blogen heller, for nå vet dere alle at jeg tydeligvis er elendig til å sy...
Noen med akkurat litt mindre rumpe enn meg som vil ha en fin kjole?
Noen med akkurat litt mindre rumpe enn meg som vil ha en fin kjole?
29. desember 2008
Shanti på besøk
Ja, da var vi hjemme i Vestby for noen dager, dvergpinscher inkludert. Plutselig er vi blitt en familie på ikke mindre enn fem :-)
Shanti er en hyggelig liten hund, og skal være hos oss i tre uker mens Laxmi og Sveinung er i Chile på juleferie. Hun er ganske så veloppdragen, veldig hengiven og kosete, og så lenge hun har på seg tykk jakke trives hun godt med å være med på tur tross sine små, tynne ben.
Som de fleste pinschere har hun mye vokting innabords. Hun er også litt usikker i nye situasjoner, en kombinasjon som gir mye lyd. Jeg har tenkt å jobbe litt med det mens hun er her, omtrent slik: skummel mann=godbit=positive assosiasjoner. Vi prøvde oss litt på det da jeg, Shanti og pappan min gikk tur i en park i Sarpsborg her om dagen, og hun responderte veldig bra. Fint fokus på meg, og etter en liten stund er ikke det som engang var farlig noe å bry seg om lenger. Jeg har ikke veldig mye erfaring med redde hunder, så dette er god trening både for meg og Shanti.
Issue nummer to er ressursforsvar. Shanti er ikke vant til å dele. Mine hunder gjør utfall mot hverandre hvis de blir forsøkt frastjålet noe virkelig verdifullt, som hvis de har et griseøre i munnen og den andre prøver seg på en frekk en. Shanti har dratt det hele litt lenger. Hun gjør utfall mot alle som måtte finne på å komme innen en viss sikkerhetsradius av noe som _kan_ finne på å være verdifullt. Som for eksempel da Sigurd mistet et id-kort på gulvet - det skulle passes på, og de andre hundene fikk værsågod stikke av. Jeg forventer meg ikke å kunne løse det der på tre uker, men litt jobbing kan vi da få til. Shanti har nå lært å ta godbit pent og oppføre seg hyggelig selv om det sitter andre hunder ved siden av og de også får godbiter. Hun leker litt med Orkan og en gammel sokk, den er akkurat passe kjedelig, og likevel utrolig morsom å ha drakamp med. Jeg tror den lekingen er en fin erfaring i at det å dele ikke nødvendigvis bare er negativt... Rundt i huset ligger det ganske mange små, kjedelige oksehudbein, så når hun forsvarer ett, går mine hunder rett og slett og finner seg et annet.
Ellers trener vi også litt på å ikke bjeffe for å oppnå ting, som når man stopper bilen og hun gjerne vil ut av buret. Vi venter rett og slett til hun er stille. Ikke så vanskelig, men litt tidkrevende :-)
Jeg har også litt planer om å trene burlek, og lære dem å kun komme ut når jeg sier deres navn. Mine hunder er nemlig veldig flinke til å tolke kommandoer dit de vil, så begge kommer uansett hvem jeg sier "fri" til. Susan Garretts inlegg om "table trading" ga meg litt inspirasjon i å rydde opp i de frihetene de tar seg der... Den treningssituasjonen gir også fine muligheter for Shanti å bli vant til at andre får belønninger og det er ikke noe hun kan gjøre for å hindre det (eller stjele den).
Med andre ord - vi koser oss med juleferie og besøk! Alltid masse nytt å lære. Nå skal jeg bort til symaskinen og lage kjole til nyttårsfesten (som forøvrig Storm ikke gleder seg så mye til. Noen som har CD med rakettlyder?). Tuddeliduu!
Shanti er en hyggelig liten hund, og skal være hos oss i tre uker mens Laxmi og Sveinung er i Chile på juleferie. Hun er ganske så veloppdragen, veldig hengiven og kosete, og så lenge hun har på seg tykk jakke trives hun godt med å være med på tur tross sine små, tynne ben.
Som de fleste pinschere har hun mye vokting innabords. Hun er også litt usikker i nye situasjoner, en kombinasjon som gir mye lyd. Jeg har tenkt å jobbe litt med det mens hun er her, omtrent slik: skummel mann=godbit=positive assosiasjoner. Vi prøvde oss litt på det da jeg, Shanti og pappan min gikk tur i en park i Sarpsborg her om dagen, og hun responderte veldig bra. Fint fokus på meg, og etter en liten stund er ikke det som engang var farlig noe å bry seg om lenger. Jeg har ikke veldig mye erfaring med redde hunder, så dette er god trening både for meg og Shanti.
Issue nummer to er ressursforsvar. Shanti er ikke vant til å dele. Mine hunder gjør utfall mot hverandre hvis de blir forsøkt frastjålet noe virkelig verdifullt, som hvis de har et griseøre i munnen og den andre prøver seg på en frekk en. Shanti har dratt det hele litt lenger. Hun gjør utfall mot alle som måtte finne på å komme innen en viss sikkerhetsradius av noe som _kan_ finne på å være verdifullt. Som for eksempel da Sigurd mistet et id-kort på gulvet - det skulle passes på, og de andre hundene fikk værsågod stikke av. Jeg forventer meg ikke å kunne løse det der på tre uker, men litt jobbing kan vi da få til. Shanti har nå lært å ta godbit pent og oppføre seg hyggelig selv om det sitter andre hunder ved siden av og de også får godbiter. Hun leker litt med Orkan og en gammel sokk, den er akkurat passe kjedelig, og likevel utrolig morsom å ha drakamp med. Jeg tror den lekingen er en fin erfaring i at det å dele ikke nødvendigvis bare er negativt... Rundt i huset ligger det ganske mange små, kjedelige oksehudbein, så når hun forsvarer ett, går mine hunder rett og slett og finner seg et annet.
Ellers trener vi også litt på å ikke bjeffe for å oppnå ting, som når man stopper bilen og hun gjerne vil ut av buret. Vi venter rett og slett til hun er stille. Ikke så vanskelig, men litt tidkrevende :-)
Jeg har også litt planer om å trene burlek, og lære dem å kun komme ut når jeg sier deres navn. Mine hunder er nemlig veldig flinke til å tolke kommandoer dit de vil, så begge kommer uansett hvem jeg sier "fri" til. Susan Garretts inlegg om "table trading" ga meg litt inspirasjon i å rydde opp i de frihetene de tar seg der... Den treningssituasjonen gir også fine muligheter for Shanti å bli vant til at andre får belønninger og det er ikke noe hun kan gjøre for å hindre det (eller stjele den).
Med andre ord - vi koser oss med juleferie og besøk! Alltid masse nytt å lære. Nå skal jeg bort til symaskinen og lage kjole til nyttårsfesten (som forøvrig Storm ikke gleder seg så mye til. Noen som har CD med rakettlyder?). Tuddeliduu!
23. desember 2008
Lyd i treningen
Orkan har en særs irriterende tendens til å skrike-bjeffe-ett-eller-annet når han blir tilstrekkelig stresset i treningen. Dette inntrer vanligvis i form av at han "kjefter på meg" fordi godbiten ikke kommer, når han ikke skjønner hva jeg vil ha i shapingen.
Da jeg fikk ham kjeftet han for alt mulig, når jeg hadde mat, når jeg sto i dusjen, eller når jeg rett og slett var for kjedelig. Jeg ventet ham rett og slett ut, han oppnådde rett og slett ingenting ved å lage lyd. Etterhvert har problemet blitt mye mindre, men det kan altså fortsatt dukke opp når belønningskvaliteten er høy, kriteriene er ganske høye og forsterkningsfrekvensen dermed blir litt lavere enn ideelt. Da tar stresset hans overhånd, og han bryter ut i høyfrekvente bjeffe-skrik.
En stor ulempe med det å vente ham ut er at jeg jeg blir sittende og høre på den ordentlig ubehagelige lyden en stund til han gir seg. Jeg har dermed, bevisst eller ubevisst, unngått å havne i situasjoner hvor han begynner å kjefte, som ved lav (dvs ikke ekstremt høy) forsterkningsfrekvens. Riktignok er nok høy forsterkningsfrekvens ganske riktig for Orkan, han tenker fort, han tilbyr adferd ekstremt fort og treningen bør ideelt sett foregå i ganske høyt tempo rett og slett fordi han er så rask i seg selv. Hvis ikke ender han fort med å finne på noe nytt i rasende tempo, eller å lære noe helt annet enn det jeg vil. Men jeg synes det hadde vært bedre om jeg hadde høy forsterkningsfrekvens fordi det er effektiv trening, ikke for å unngå et stressnivå verken jeg eller hunden takler... Det hadde jo vært flott om han kan lære seg å være bevisst og å kontrollere stressnivået sitt.
Etter litt prat og trening sammen med Lene har jeg begynt å gi ham time-out for kjeftingen, sammen med at jeg markerer verbalt når han kjefter, for å presisere hva det var som var feil. Spesielt når det gjelder time-outs synes jeg det er relevant å markere verbalt (oi/feil/nei). Jeg tror det gjør det lettere for ham å ikke assosiere til hva det var han gjorde shapingmessig. Altså - det så en stund ut som han trodde jeg ikke ville at han skulle tilby bukking, fordi han havnet i buret når han laget lyd, og et tilfeldigvis sammenfalt i overkant ofte med bukkingen. Jeg tror dette regimet fungerer, så nå skal jeg presse meg selv litt mer på kriteriene, for å provosere frem frustrasjonen hans :-)
Da jeg fikk ham kjeftet han for alt mulig, når jeg hadde mat, når jeg sto i dusjen, eller når jeg rett og slett var for kjedelig. Jeg ventet ham rett og slett ut, han oppnådde rett og slett ingenting ved å lage lyd. Etterhvert har problemet blitt mye mindre, men det kan altså fortsatt dukke opp når belønningskvaliteten er høy, kriteriene er ganske høye og forsterkningsfrekvensen dermed blir litt lavere enn ideelt. Da tar stresset hans overhånd, og han bryter ut i høyfrekvente bjeffe-skrik.
En stor ulempe med det å vente ham ut er at jeg jeg blir sittende og høre på den ordentlig ubehagelige lyden en stund til han gir seg. Jeg har dermed, bevisst eller ubevisst, unngått å havne i situasjoner hvor han begynner å kjefte, som ved lav (dvs ikke ekstremt høy) forsterkningsfrekvens. Riktignok er nok høy forsterkningsfrekvens ganske riktig for Orkan, han tenker fort, han tilbyr adferd ekstremt fort og treningen bør ideelt sett foregå i ganske høyt tempo rett og slett fordi han er så rask i seg selv. Hvis ikke ender han fort med å finne på noe nytt i rasende tempo, eller å lære noe helt annet enn det jeg vil. Men jeg synes det hadde vært bedre om jeg hadde høy forsterkningsfrekvens fordi det er effektiv trening, ikke for å unngå et stressnivå verken jeg eller hunden takler... Det hadde jo vært flott om han kan lære seg å være bevisst og å kontrollere stressnivået sitt.
Etter litt prat og trening sammen med Lene har jeg begynt å gi ham time-out for kjeftingen, sammen med at jeg markerer verbalt når han kjefter, for å presisere hva det var som var feil. Spesielt når det gjelder time-outs synes jeg det er relevant å markere verbalt (oi/feil/nei). Jeg tror det gjør det lettere for ham å ikke assosiere til hva det var han gjorde shapingmessig. Altså - det så en stund ut som han trodde jeg ikke ville at han skulle tilby bukking, fordi han havnet i buret når han laget lyd, og et tilfeldigvis sammenfalt i overkant ofte med bukkingen. Jeg tror dette regimet fungerer, så nå skal jeg presse meg selv litt mer på kriteriene, for å provosere frem frustrasjonen hans :-)
Jul med familien
Ja, da var man på julebesøk hos mor. Det er blitt en slags tradisjon det der, at alle fire barna er hos mamma på julaften. Må innrømme at jeg savner Sigurd og hundene og irriterer meg grønn over søsknene mine som (sikkert i likhet med meg selv) oppfører seg usannsynlig lite voksent innimellom. Det er vel noe med inngåtte mønstre etter mange år som barn. Vi forholder oss liksom ikke helt som fornuftige voksne overfor hverandre ;-)
Dere skal være skånet for eksempler, men la oss bare nevne at jeg tror lillesøsteren min ville hatt uvanlig godt av å flytte hjemmefra snart. Hihi...
Nå skal jeg ihvertfall legge fra meg pc'n og irritasjonen på stuebordet og gå og være høflig og voksen og kose meg med lille julaftens middag med tusen små lysestumper, medisterkaker og alt som hører til. I morgen er det jul! Med klementiner, sylte og safranboller. Nam! Og hvis jeg bare er ekstremt lite irritabel blir sikkert alle andre akkurat det samme, og så blir det skikkelig koselig. I love family ;-)
Dere skal være skånet for eksempler, men la oss bare nevne at jeg tror lillesøsteren min ville hatt uvanlig godt av å flytte hjemmefra snart. Hihi...
Nå skal jeg ihvertfall legge fra meg pc'n og irritasjonen på stuebordet og gå og være høflig og voksen og kose meg med lille julaftens middag med tusen små lysestumper, medisterkaker og alt som hører til. I morgen er det jul! Med klementiner, sylte og safranboller. Nam! Og hvis jeg bare er ekstremt lite irritabel blir sikkert alle andre akkurat det samme, og så blir det skikkelig koselig. I love family ;-)
21. desember 2008
Fjøshelg, julestemning og fjellski
Æsj. Nå er jeg sliten, altså.
Sigurd har "pajat" ryggen, så jeg må gjøre mer enn jeg pleier i fjøset, og det er ikke bare-bare for en liten pus, nei!
Sliten!
Vi har i det minste tatt bilde til julebrev i dag, tok med oss kamera i fjøset og fant hver vår grisunge. Tenkte å bytte ut hodene med ansiktet til hundene. Lover å legge ut bildet når det er ferdig :-)
I går var vi på en aldri så liten shoppingrunde, så huset er fullt av pynt og pakkepapir. Vi tenkte å høre med hus- (og skog-) eieren om vi kan snike til oss et lokalprodusert juletre. 10 kr for 24 pene juletrekuler (rødt og gull med glitter og snøkrystaller) kunne vært gårsdagens kupp, hadde det ikke vært for at vi i tillegg kjøpte fjellski, staver og støvler for 260 kr! Det får'n søren meg si... Fine ski var det også, ikke helt nye, men brede med gode stålkanter, og akkurat de samme som Sigurd ønsket seg for noen år siden, da de var en smule nyere. Takk til Fretex! Vi regnet ikke med å finne fjellski der, men man skal tydeligvis ikke si aldri! Det fine med det hele er at skiene er for lange til meg, så jeg får låne Sigurds nye fjellski, mens han kan bruke de litt eldre "nye" som vi kjøpte i går :-p
Forøvrig har jeg kjøpt tidenes julegave til Sigurd. Riktignok skulle jeg gjerne hatt den selv, men man kan da låne? Lov å håpe... Eventuelt får jeg stjele litt. Hihi... Vent til julaften!
Sigurd har "pajat" ryggen, så jeg må gjøre mer enn jeg pleier i fjøset, og det er ikke bare-bare for en liten pus, nei!
Sliten!
Vi har i det minste tatt bilde til julebrev i dag, tok med oss kamera i fjøset og fant hver vår grisunge. Tenkte å bytte ut hodene med ansiktet til hundene. Lover å legge ut bildet når det er ferdig :-)
I går var vi på en aldri så liten shoppingrunde, så huset er fullt av pynt og pakkepapir. Vi tenkte å høre med hus- (og skog-) eieren om vi kan snike til oss et lokalprodusert juletre. 10 kr for 24 pene juletrekuler (rødt og gull med glitter og snøkrystaller) kunne vært gårsdagens kupp, hadde det ikke vært for at vi i tillegg kjøpte fjellski, staver og støvler for 260 kr! Det får'n søren meg si... Fine ski var det også, ikke helt nye, men brede med gode stålkanter, og akkurat de samme som Sigurd ønsket seg for noen år siden, da de var en smule nyere. Takk til Fretex! Vi regnet ikke med å finne fjellski der, men man skal tydeligvis ikke si aldri! Det fine med det hele er at skiene er for lange til meg, så jeg får låne Sigurds nye fjellski, mens han kan bruke de litt eldre "nye" som vi kjøpte i går :-p
Forøvrig har jeg kjøpt tidenes julegave til Sigurd. Riktignok skulle jeg gjerne hatt den selv, men man kan da låne? Lov å håpe... Eventuelt får jeg stjele litt. Hihi... Vent til julaften!
16. desember 2008
Skittentøys-tøys
*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*
I dag har jeg gjennomført et lure-triks! I sommer kjøpte vi nemlig noen særs fine skittentøyskurver, hvite med stoffsekk oppi. De er fortsatt fine, men de har vist seg å være litt i største laget. Ikke for at vi ikke har plass til dem, det går rett og slett alt for mye skittentøy oppi dem før de blir fulle. To distrè skapninger i ett hus fører dermed til en skikkelig skittentøys-sjau hver gang begge er fulle
(ca seks maskiner til sammen med hvitt og farget tøy).
Det sier seg vel selv at slikt fostrer en viss irritasjon hos Frk Pertentlig, så i dag har jeg og min elskede symaskin begått en modifikasjon. Jeg pillet de søte, rutete sekkene ut av kurvene, sydde dem tvers over på midten og puttet dem umerkelig tilbake. Dermed er de halvparten så store som før, og nå må vi vaske hver gang det er nok til en og en halv maskin. Jipiii! Snakk om å lure seg selv til å være pliktoppfyllende ;-)
*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*
I dag har jeg gjennomført et lure-triks! I sommer kjøpte vi nemlig noen særs fine skittentøyskurver, hvite med stoffsekk oppi. De er fortsatt fine, men de har vist seg å være litt i største laget. Ikke for at vi ikke har plass til dem, det går rett og slett alt for mye skittentøy oppi dem før de blir fulle. To distrè skapninger i ett hus fører dermed til en skikkelig skittentøys-sjau hver gang begge er fulle
(ca seks maskiner til sammen med hvitt og farget tøy).Det sier seg vel selv at slikt fostrer en viss irritasjon hos Frk Pertentlig, så i dag har jeg og min elskede symaskin begått en modifikasjon. Jeg pillet de søte, rutete sekkene ut av kurvene, sydde dem tvers over på midten og puttet dem umerkelig tilbake. Dermed er de halvparten så store som før, og nå må vi vaske hver gang det er nok til en og en halv maskin. Jipiii! Snakk om å lure seg selv til å være pliktoppfyllende ;-)
*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*---*
15. desember 2008
Hoppteknikk-helg
Jeg har vært observatør på kurs med Vappu Alatalo denne helgen. Hundene fikk være med hver sin dag og trene på å ligge i bur. Orkan er jo vant til det, men hadde nok godt av utholdenhetstreningen. Storm, derimot, har som kjent ekstensiv bur-fobi, og jobbet seg gjennom dagen med store mengder fiskepinner og servelat. Han lå der frivillig det meste av dagen, litt av tiden tilbragte han i jakken min for å ikke fryse i stykker.
Han prøvde å forlate buret to ganger, men krøp snart tilbake igjen. Jeg og Lene har utarbeidet en plan for Storm, som går på å lære ham å ligge i åpent bur under alle mulige situasjoner, også hvis jeg forlater rommet og lukker døra. Dermed kan vi bli kvitt noe av alene-problematikken han har med bur, før vi begynner å lukke døra til buret. Sånn det er nå kan jeg ikke lukke buret, da begynner han å gråte... Det hadde vært veldig deilig om vi klarer å gjøre han trygg og glad nok til at han kan være med og ligge i bur på fellestrening... Orkan er prioriteten, så jeg tar ikke med meg bare Storm, men det hadde jo vært deilig å kunne ha med begge! Spennende trening fremover, med andre ord :-)
En ting jeg merket i helgen er hvor bortskjemt jeg er blitt av å kun trene sammen med klikkertrenere. Jeg føler direkte ubehag når jeg ser noen som dytter hunden fysisk tilbake i buret hvis den prøver å gå ut, eller napper den i nakken når den stresser. Skjønner de ikke? Før var jeg vant til sånt, men siden jeg veldig sjelden ser det blant de jeg trener med for tiden, blir jeg både overrasket og litt uvel når jeg ser at den stakkars hunden gjennomgår ubehag helt unødvendig, og antagelig får mye verre overhalinger hjemme enn det jeg får se... Riktignok har jeg selv nappet Storm i nakken denne helgen, men det var mer i form av brannslukning, da han bestemte seg for at Squid kom for nærme vannet hans (han stod med hodet nedi en pose og drakk). Jeg ble rimelig overrasket, og Squid skrek høyt, så Storm ble behørig fjernet fra situasjonen... Sånt synes jeg er utrolig ubehagelig, selv om ingen ble skadet...
Laxmi sitt foredrag ga ingen store overraskelser, jeg har jo vært gjennom det meste av det der siden Storm jevnlig må hilse på Laxmi pga ryggen, og jeg er nysgjerrigheten selv, stiller spørsmål om alt. Har skrevet en del notater fra foredraget, mail meg eller legg igjen kommentar hvis du vil ha dem, men de er på delvis engelsk, svensk og norsk, så vær overbærende... Hihi... Skal skrive et skikkelig innlegg på oppvarming og fysisk trening av hund, men det får bli en annen dag. Nå er jeg litt for utslitt. Fjøs og kurs på en helg ble i meste laget, jeg var ganske så overtrøtt etter tre timer søvn natt til lørdag ;-)
Hoppteknikk kunne jeg ikke så mye om fra før. Orkan er et relativt uskrevet blad når det gjelder hopping, han har bare hoppet ekstremt lave hinder (bom på bakken eller 10 cm høyde) og hoppet litt basic grid kun med bumps (halvt rør på bakken, som en fartshump).
Det var mye å lære! Hvis økonomien tillater det kunne jeg godt tenkt meg å dra på hoppteknikk-kurs igjen når Orkan er kommet igang med treningen, men vi får se... Enn så lenge har jeg skaffet meg rør, og skal igang og trene de øvelsene vi har fått forklart. Først blir det enkle øvelser med kun bumps. En av de tingene jeg er glad for å ha hørt er at jeg ikke skal mikse handling og hopping før hunden er god på begge deler. Dermed blir det kun bumps i handlingen frem til jeg synes Orkan hopper bra, og jeg skal be de jeg kjenner som kan litt hoppteknikk om å "godkjenne" stilen hans også. Det er søren meg vanskelig å se detaljene i hoppet til en hund som er rask! Fanny la ut noen bildeserier av Missy, og de illustrerer tydelig hvor små forskjellene er...
Jeg lover å lage et ordentlig innlegg på hoppteknikk også, men altså ikke i dag :-)
Han prøvde å forlate buret to ganger, men krøp snart tilbake igjen. Jeg og Lene har utarbeidet en plan for Storm, som går på å lære ham å ligge i åpent bur under alle mulige situasjoner, også hvis jeg forlater rommet og lukker døra. Dermed kan vi bli kvitt noe av alene-problematikken han har med bur, før vi begynner å lukke døra til buret. Sånn det er nå kan jeg ikke lukke buret, da begynner han å gråte... Det hadde vært veldig deilig om vi klarer å gjøre han trygg og glad nok til at han kan være med og ligge i bur på fellestrening... Orkan er prioriteten, så jeg tar ikke med meg bare Storm, men det hadde jo vært deilig å kunne ha med begge! Spennende trening fremover, med andre ord :-)
En ting jeg merket i helgen er hvor bortskjemt jeg er blitt av å kun trene sammen med klikkertrenere. Jeg føler direkte ubehag når jeg ser noen som dytter hunden fysisk tilbake i buret hvis den prøver å gå ut, eller napper den i nakken når den stresser. Skjønner de ikke? Før var jeg vant til sånt, men siden jeg veldig sjelden ser det blant de jeg trener med for tiden, blir jeg både overrasket og litt uvel når jeg ser at den stakkars hunden gjennomgår ubehag helt unødvendig, og antagelig får mye verre overhalinger hjemme enn det jeg får se... Riktignok har jeg selv nappet Storm i nakken denne helgen, men det var mer i form av brannslukning, da han bestemte seg for at Squid kom for nærme vannet hans (han stod med hodet nedi en pose og drakk). Jeg ble rimelig overrasket, og Squid skrek høyt, så Storm ble behørig fjernet fra situasjonen... Sånt synes jeg er utrolig ubehagelig, selv om ingen ble skadet...
Laxmi sitt foredrag ga ingen store overraskelser, jeg har jo vært gjennom det meste av det der siden Storm jevnlig må hilse på Laxmi pga ryggen, og jeg er nysgjerrigheten selv, stiller spørsmål om alt. Har skrevet en del notater fra foredraget, mail meg eller legg igjen kommentar hvis du vil ha dem, men de er på delvis engelsk, svensk og norsk, så vær overbærende... Hihi... Skal skrive et skikkelig innlegg på oppvarming og fysisk trening av hund, men det får bli en annen dag. Nå er jeg litt for utslitt. Fjøs og kurs på en helg ble i meste laget, jeg var ganske så overtrøtt etter tre timer søvn natt til lørdag ;-)
Hoppteknikk kunne jeg ikke så mye om fra før. Orkan er et relativt uskrevet blad når det gjelder hopping, han har bare hoppet ekstremt lave hinder (bom på bakken eller 10 cm høyde) og hoppet litt basic grid kun med bumps (halvt rør på bakken, som en fartshump).
Det var mye å lære! Hvis økonomien tillater det kunne jeg godt tenkt meg å dra på hoppteknikk-kurs igjen når Orkan er kommet igang med treningen, men vi får se... Enn så lenge har jeg skaffet meg rør, og skal igang og trene de øvelsene vi har fått forklart. Først blir det enkle øvelser med kun bumps. En av de tingene jeg er glad for å ha hørt er at jeg ikke skal mikse handling og hopping før hunden er god på begge deler. Dermed blir det kun bumps i handlingen frem til jeg synes Orkan hopper bra, og jeg skal be de jeg kjenner som kan litt hoppteknikk om å "godkjenne" stilen hans også. Det er søren meg vanskelig å se detaljene i hoppet til en hund som er rask! Fanny la ut noen bildeserier av Missy, og de illustrerer tydelig hvor små forskjellene er...
Jeg lover å lage et ordentlig innlegg på hoppteknikk også, men altså ikke i dag :-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)